Jeg fant min serieglede igjen

De siste par ukene har jeg brukt mye av tiden min på å binge Yellowstone. Det var så godt å endelig se en god serie som jeg ble grepet inn i og måtte fortsette å se alt så fort som mulig. Jeg husker ikke sist jeg var så hektet på en serie. Jeg har en liten hemmelighet. Så mye som jeg er glad i filmer og så mange filmer jeg ser, så er det egentlig TV serier som alltid har vært det jeg har likt mest og brukt mest tid på. Jeg har sett på mye mer serier enn filmer hvis vi tenker antall timer sett. Det er ikke før de siste 2 årene hvor jeg faktisk har begynt å se på filmer. Før det var det nesten bare serier. Og jeg har savnet den gleden jeg hadde for serier. Men nå har jeg funnet den igjen med Yellowstone. 

Yellowstone har vært på radaren min siden det kom ut, og jeg har alltid visst at jeg kom til å se det en dag. Men jeg hadde ikke noe hastverk med å se den. Det siste året har jeg blitt veldig forelsket i western-sjangeren, Vest-Amerika, cowboy-livstilen og estetikken. Derfor har Yellowstone virket mer interessant for meg og jeg bestemte meg for at nå var endelig tiden inne for å se den. Etter denne opplevelsen må jeg si at jeg er enda mer betatt av denne delen av verden enn jeg noen gang har vært. Om det er én ting jeg skal gjøre før jeg dør, er det å besøke veststatene i USA og oppleve dette med mine egne øyne.

Succession møter den ville vesten

Serien følger Dutton familien mens de kjemper mot folk som vil ta landet deres. Enten det er indianerne som vil ta landet tilbake etter Dutton familien tok det fra de eller store bedrifter som ønsker å bygge flyplasser, skianlegg, hyttefelt også videre. Dutton familien driver med kyr og storfehold på den største ranchen i Montana og de er en mektig familie politisk. Mye av serien handler om hva som kommer til å skje med ranchen, spesielt etter at hovedkarakteren John Dutton (spilt av Kevin Costner) går bort. Å være cowboyer er ikke en lukrativ virksomhet. De taper mer enn de tjener. Igjennom serien prøver John Dutton å finne løsninger, men det virker ikke som noe som strekker til. 

I tillegg handler det også om hvem som skal overta ranchen etter Johns bortgang. Han har 4 barn. Beth, Kayce, Jamie og Lee. Dette minte meg om Succession som kom ut på samme tid. Det er en av mine favorittserier. En serie som handler om hvem av barna som skal ta over den store mediebedriften til faren. Det som skiller Yellowstone fra Succession er at i Succession kjemper barna mot hverandre fordi de alle vil ha bedriften til faren og de blir uvenner over det.  I Yellowstone er barna til John Dutton alle veldig usikre på om de i det hele tatt ønsker å ta over ranchen til tross for at de elsker stedet og vil at det skal overleve.

Man kan også sammenligne serien med serier som The Sopranos eller Peaky Blinders. Dutton familien føles ut som en mafia-familie som styrer mye av politikken og har mye innflytelse. Og ikke minst at folk er redde for dem. Man ypper ikke med “The Yellowstone”. Det fører til store konsekvenser. De er ikke redde for å drepe. Og de kommer alltid unna med det.

Sterke karakterer og skuespill

Den aller sterkeste siden av serien er det solide skuespillet av absolutt alle. De to som spesielt skiller seg ut er Kevin Costner i hovedrollen som John Dutton og Kelly Reilly som Beth Dutton, hans datter. Ikke bare er de to skuespillerne som leverer best, men de er også mine to favorittkarakterer. De har så mye dybde, og det ligger begrunnelser bak alt de gjør og hvordan de gjør det. John og Beth er uten tvil de som kjemper mest for å redde ranchen. Beth sier gjentatte ganger i serien at alt hun gjør er ment å være det beste for faren sin og ranchen. Beth er også helt gæren og ustabil. Hun bryr seg ikke om hva noen tenker eller sier om hun. Hun gjør akkurat det hun vil, slik det passer hun, og det skaper noen av de sykeste og spennende scenene i serien.

Vi har også andre solide karakterer. Kayce Dutton (Luke Grimes) og hans kone Monica (Kelsey Asbille) er også veldig fascinerende. I starten av serien bor Kayce sammen med Monica på indianerreservatet siden det er der Monica er oppvokst. John og Kayce er litt uvenner på grunn av dette. John skulle ønske de heller bodde på ranchen sammen med han. Likevel forstår han det og prøver å se deres side på det. I særlig de første sesongene er Kayce, Monica og deres sønn Tate en av de viktigste drivkraftene i historien. 

Det er mange andre gode karakterer. Spesielt av cowboyene som jobber på ranchen, men som ikke er blodslektninger med Dutton-familien. Rip Wheeler (spilt av Cole Hauser) er lederen av disse cowboyene. Han er Johns høyrehånd. Og igjennom serien får vi lære mer om hans bakhistorie, hvordan han havnet på ranchen og hvordan forholdet hans til Beth Dutton utvikler seg. Det er et ordtak på ranchen. “There ain’t no fighting on this ranch. You wanna fight, come fight me.” Om en av cowboyene trenger å slåss, må de slåss mot Rip. Dette forsterker lederskapet hans, og holder disiplinen på ranchen. Rip er en stor fyr og det er så å si ingen som klarer å vinne mot ham i en kamp. Vi har også andre gode cowboys. Min favoritt er Jimmy (spilt av Jefferson White). Jimmy var en rusmisbruker som ble tatt inn på ranchen som en tjeneste for faren hans i et forsøk om å gjøre han til en ordentlig mann. Og det trengs for å si det sånn. Jimmy vet ikke hvordan han gjør noen ting. Og han er dum som et brød. Det var gøy å se han utvikle seg utover serien til å bli en ekte cowboy mot slutten. 

Gjennom serien er det mange forskjellige antagonister. Men det de alle har til felles er ønsket om å frarive Dutton-familien landet sitt for sine egne agendaer. Bortsett fra én. Jamie Dutton (spilt av Wes Bentley). En av Johns sønner. Han er utdannet advokat fordi det var det John ønsket for han. Ranchen trengte noen å stole på som kunne beskytte dem i politiske situasjoner. Det eneste problemet er når det blir konflikter mellom de. Jamie ser at det er ingen måte å redde ranchen på uten å ofre noe. John vil ikke ofre noe. Det siste han lovte til sin egen far før han døde var å ikke selge en eneste tomme av jorda si uansett og han kommer ikke til å bryte det løfte. Jamie står likevel på sitt om at noe må gjøres og det ender med at de blir skikkelig uvenner. Allikevel ser John på han som en sønn og klarer aldri helt å se vekk fra det. Beth derimot har ingen problemer med å se han for hvem han virkelig er. Hun prøver gjentatte ganger til å få John til å innse at Jamie er en trussel, men John klarer ikke å godta det. 

Repetitivt, men det fungerer

Historien er kanskje ikke det sterkeste den har å tilby. Det blir fort repetitivt, kun for å fortsette konfliktene lenger. Derfor er de 3 første sesongene uten tvil sterkest. De føltes nye ut og at de hadde noe å fortelle. Jeg skal allikevel si at jeg er høyere på sesong 4 og 5 enn jeg ser mange andre er. Spesielt første halvdel av sesong 5 var jeg veldig glad i. Det var en mye roligere sesong enn tidligere. Det skjedde nesten ingenting i denne siste sesongen, og jeg forstår at det er mange som misliker det. Jeg derimot ble helt betatt av å se hele episoder hvor alt som skjedde var at de drev med kveget, ridde rundt på åkrene og levde cowboylivet til det fulle. Det ga meg en indre ro som jeg har lengtet etter i lang tid. «Perfection only lives in little moments» sa John Dutton. Mange av disse episodene føltes ut som det. Små øyeblikk av perfeksjon. Siste halvdel av sesong 5 var kanskje litt svakere igjen, men jeg ble veldig tilfredsstilt med måten serien endte på og den avslutningen karakterene fikk. 

Serien i sin helhet handler om å få folk til å forstå hva ranching er og hvor viktig det er for folk. Både de som jobber der og hvordan det er hele livet deres, men også hvor mye det påvirker lokalsamfunnet og vanlige folk. I en tale av John Dutton sier han «I am the opposite of progress. I am the wall that it bashes against, and I will not be the one that breaks.» Serien handler om å ta vare på tradisjoner og at endring ikke alltid er det beste, uansett om det kan se sånn ut fra utsiden. Det er et kjærlighetsbrev til westernsjangeren, arbeidet cowboyene gjør og denne nydelige livsstilen de har.

Jeg kunne sett 100 sesonger av denne serien uten å bli lei. Jeg elsket hele opplevelsen så mye. Derfor er jeg veldig glad for at selv om serien er slutt, er jeg ikke ferdig med reisen. Det er fremdeles mange spinoff-serier jeg skal se. Det er prequels som 1883, 1923 og oppfølgerne Marshals som følger Kayce etter serien og i mai kommer Dutton Ranch som følger Beth og Rip etter serien. Jeg gleder meg veldig til å se hva mer som kan skje i dette universet, med disse karakterene og denne familiearven. Jeg er så glad for at jeg endelig så Yellowstone etter så mange år, og for at dette var serien som endelig ga meg serieglede igjen. Det er stor mulighet for at det blir mindre filmtitting på meg de neste månedene, slik at jeg endelig kan komme tilbake til røttene mine og se noen gode serier. 

Yellowstone anbefales på det varmeste.