Det store spørsmålet

Anatomy of a Fall har stått høyt på watchlisten min i flere år nå, men jeg har aldri fått sett den. Idag ble dagen, óg for en film det var. Jeg har alltid vært svært fascinert av rettssalsdramaer og rettssaker. Jeg har fulgt et par ekte rettssaker ganske nærme. Mest av alt er det nysgjerrigheten i meg, men kanskje også litt sadistisk av meg. Jeg finner litt glede i å lære om og komme til sannheten av vanskelige saker. Til tross for dette har jeg ikke sett mange rettssalsdramaer, men en film som f.eks 12 Angry Men (1957) er en av mine absolutte favoritter. Anatomy of the Fall er også nå høyt på lista.

Filmen åpner med hovedkarakteren vår Sandra, spilt av Sandra Hüller, som gir en nyansert og dyp prestasjon hvor det er tydelig at hun har brukt mye tid på å studere hver minste detalj om hvem denne karakteren er. Det er en av de beste skuespillerprestasjonene fra dette tiåret. Det gjelder også resten av rollebesetningen og skuespillet er derfor kanskje den sterkeste delen av filmen. Hun gir et intervju om livet som en kjent forfatter til en litteraturstudent. Utover i intervjuet begynner høy musikk å spille fra overetasjen. Hun forklarer at mannen hennes Samuel (spilt av Samuel Theis) jobber og liker å høre på høy musikk når han jobber. Intervjuet blir avsluttet, hun drar sin vei, og mens hun drar kommer sønnen deres Daniel (spilt av Milo Machado Graner) ut for en gåtur med hunden. Når sønnen kommer tilbake finner han Samuel livløs i en blodpytt i snøen utenfor huset. Spørsmålene som innleder filmen er: Falt han ned fra loftet ved et uhell? Hoppet han? Eller ble han dyttet?

Rettssaken er høydepunktet

Første timen går med på å gjøre oss kjent med karakterene og saken. Vi ser Sandra og Daniel takle tapet av sin mann og far, samtidig som Sandra står som mistenkt i hans mulige drap. Jeg syntes denne første akten av filmen var ganske tung å komme igjennom. Jeg klarte ikke helt å bry meg om karakterene eller gripe historien. Men straks vi kom inn i rettssalen, så var jeg helt med på reisen. Vi fikk levert bevis som kunne tyde på begge sider av saken. Jeg likte godt blandingen av vitneforklaringer, utspørring av Sandra, og bruken av bilder, modeller, videoer og lydopptak. Det føltes realistisk ut. Det var spesielt én scene som startet som en flashback scene der Sandra og Samuel krangler om livet sitt, som deretter går inn i et lydopptak som blir spilt akkurat slik det ville vært for en jury. Da ser vi reaksjonene til Sandra og sønnen mens de hører på lydopptaket som utvikler seg til en voldelig konflikt. Det er en av de beste scenene i filmen, fordi den ber oss heller om å lytte enn å se. På samme måte som den blinde sønnen Daniel også bare må lytte, siden han ikke kan se.

Det er også en del av filmen som går med til hunden. Denne hunder fortjener en Oscar. Hvordan de fikk hunden til å oppføre seg på denne måten aner jeg ikke, men det var utrolig å se på. Denne delen av filmen gikk med på å utforske hvordan sønnen taklet at moren var mistenkt for drapet på faren, og at uansett hva som var sannheten så ville enten moren være en morder, eller faren tatt selvmord. Han prøver å finne sannheten i det ved å minnes om en episode innblandet hunden. Jeg vil ikke spoile det for mye, men jeg ble veldig sjokkert over hva gutten endte opp med å gjøre som et «eksperiment.» Dette førte til en vitneforklaring av sønnen som var dyp, alvorlig og føltes ekte og den rørte meg.

Fallet av et ekteskap

Hele rettssaken går dypt inn i ekteskapet til Sandra og Samuel og vi får se en virkelighet som fra utsiden kanskje ser bra ut, men på innsiden er det konflikter og mistforståelser, men også gode minner. Det er nettopp dette som er kjærlighet. Filmen bygger på hvordan mennesker kommuniserer med hverandre, eller mislykkes i å kommunisere med hverandre. Sandra er tysk og Samuel er fransk. De kommuniserer derfor som oftest på engelsk, som en mellomting. Et kompromiss. Daniel er blind grunnet en tidligere ulykke. Det er alltid noe som kan komme i veien for å fullt ut forstå og se hverandre, uansett hvor mye man ønsker det.

Jeg klarte aldri helt å bestemme meg for hvilken sannhet jeg virkelig trodde på. Selv etter filmen ble ferdig, er jeg fortsatt ikke 100% sikker på om dommen var riktig eller ikke. Jeg tar et valg om å stole på juryen og derfor tro at Sandra ikke drepte mannen sin. Dette gir for meg en bedre filmopplevelse og tolkning, enn at hun skal ha klart å lure rettssystemet dersom hun faktisk var skyldig. Et ekteskap er bygget på kjærlighet. Til tross for misforståelser, er det få som faktisk ønsker å ta livet av den andre. Dette er en realistisk historie om hvordan et ekteskap kan falle – dermed tittelen Anatomy of a Fall – men også om hvordan kjærlighet ikke nødvendigvis forsvinner av den grunn.